Insekter ute i Norge

Det finnes mange typer insekter i Norge som trives inne. Noen er bare plagende, mens andre regnes som skadedyr.

De fleste insekter trenger vi, og de regnes ikke som skadedyr stor sett. Stikkveps kan oppleves som en plage, spesielt i vepseår, men sannheten er at vi trenger vepsen til både å kontrollere mengden på antall insekter – og faktisk å pollinere.

Det er noen ganger vi mennesker trenger å kontrollere eller fjerne insekter, og det kan for eksempel være jordveps som har kommet for nær en vanlig oppholdsplass eller arbeidsplass ute, til å redusere mengden med knott, fluer, hestebrems eller mygg.

 

Humler

Humler

Utseende Runde og lodne (tett behåret)Hovedsakelig sorte, men som oftest også med hvite, gule eller røde bånd på bryst og bakkroppSlikkende munndeler Biologi og adferd Humler finnes over hele landet. I Norge er det funnet 26 arter av såkalt sosiale humler. De aller...

Honningbie

Honningbie

Utseende Loddent behåretHår på øynene (skiller honning- bie fra andre bier)Slikkende munndelerArbeiderne er 12-13 mm langeDronningen er 20 mm lang Ligner ulike arter av villbier. Biologi og adferd Honningbier avles i bikuber. En koloni kan inneholde mange tusen...

Stikkveps

Stikkveps

Utseende Hovedsakelig farget i svart og gult, men enkelte arter har også noe oransje eller rødbruntSparsomt behåretBitende munndelerArbeiderne er 11-15 mm langeDronningen er 14-19 mm lang Biologi og adferd I Norge er det 13 arter stikkveps. Vanligst i og rundt hus er...

Kjempetreveps

Kjempetreveps

Utseende Nordens største veps, 2-4,5 cmIkke stilk mellom for- og bakkroppHunnen gul med svart bryst og tverrbånd over bakkroppen, langt, spisst eggleggingsrørHannen har rødgul bakkropp med svart ende Biologi og adferd Kjempetreveps er funnet i skogsområder over det...

Kompostmaur

Kompostmaur

Utseende Gul til gulbrunTydelig innsnøring mellom første og andre bakkroppsleddTydelig stikkebroddArbeiderne er 2,5-3,2 mm Biologi og adferd Kompostmauren er avhengig av høyere utetemperaturer enn vi har her i landet og overlever kun på steder med forhøyet temperatur....

Eitermaur

Eitermaur

Utseende Brungul til rødbrun, blankKarakteristiske torner/tagger på ryggenArbeiderne er 3,5-5 mm lange Biologi og adferd Eitermaurene omfatter 13 arter i Norge. Disse maurene har vanligvis små kolonier fra et par hundre til noen tusen arbeidere. De fleste reir har...

Sauemaur

Sauemaur

Utseende Matt svartFørste antenneledd (det lange) uten utstående hårArbeiderne er 4,5-7 mm Kan lett forveksles med svart jordmaur, men denne har hår på første antenneledd. Biologi og adferd Formica lemani er utbredt i hele landet, men Formica...

Svart tremaur

Svart tremaur

Utseende Skinnende svartBredt hode med svakt krummet bakkantArbeiderne er 4-6 mmLukter appelsin når du knuser dem med fingrene Biologi og adferd Svart tremaur er utbredt i Sørøst-Norge fra Aust-Agder og nordover til Hedmark. Svermingen foregår til uregelmessige tider...

Brun tremaur

Brun tremaur

Utseende Lysebrun med mørk brun bakkropp og hodeFørste antenneledd (det lange) glatt, uten hårArbeiderne er 3,2-4,5 mmKan forveksles med svart jordmaur. Skilles ved at denne er ensfarget og har hår på første antenneledd.  Biologi og adferd Brun tremaur (tidligere kalt...

Fugleloppe

Fugleloppe

Utseende Mørk brun, nesten svartSammentrykt fra sideneKraftige bakbein2-3 mm lang som voksen Andre Biologi og adferd Fuglelopper lever i fuglereir og har størst aktivitet om våren. For at hunnloppa skal kunne legge egg, må hun suge blod flere ganger av fuglene som bor...

Gulløyer

Gulløyer

Utseende Lysegrønne eller lysebruneGullglinsende øyneLange antennerGjennomsiktige vinger, ligger i hvile som et tak over kroppenVingespenn 26-29 mmLarven har lange, framoverrettede, sigdformede kjever Biologi og adferd Gulløynene er en familie av nettvinger med 18...

Svaletege

Svaletege

Utseende Lys gulbrunOval og flattrykt kroppsformLange gulbrune hår på kroppenVingeløs3,5-4 mm lang som voksen  Veldig lik veggedyr, men mindre, lysere og med behåring på kroppen Biologi og adferd Svaletege suger blod av fugler og er funnet over hele Sør-Norge....

Vanlig saksedyr

Vanlig saksedyr

Utseende BrunrødTydelig klosaks (kraftigst hos hanner) på bakkroppenKorte dekkvinger (flyr ikke)10-16 mm lang som voksen (uten klosaks) Biologi og adferd Saksedyr er meget vanlig over hele Sør-Norge nord til Trøndelag. Saksedyr er nattaktive og gjemmer seg i sprekker...

Spretthaler

Spretthaler

Utseende Små, 1-5 mmSpringgaffel under bakkroppen hos mange arterTykke antenner, korte eller langeKort og rund, eller mer langstrakt kropp Kan forveksles med støvlus. Biologi og atferd Vi har over 300 arter av spretthaler i Norge. I naturen lever de fleste spretthaler...

Humlebolvoksmott

Humlebolvoksmott

Utseende Hunnen og hannen er ulikeHunnen gråbrun med en karakteristisk svart flekk midt på hver framvingeHannen lyst grålig med, mørkt sikksakkbånd på framvingeneVingespenn 23-38 mmLarven gul med rødbrunt hode Biologi og adferd Humlebolvoksmott (tidligere kalt...

Korn- og broket kjukemøll

Korn- og broket kjukemøll

Utseende Forvinger gråhvite med brune og svarte flekkerBakvinger gråbrune med lange hårfrynser langs bakkantenVingespenn 9-15 mm, kropp 5-8 mm langLarven hvit med gulbrunt hode Artene er svært like av utseende Biologi og atferd I Norge finnes kornkjukemøll (tidligere...

Gullfluer

Gullfluer

Utseende Lys metallisk grønn farge på bryst og bakkroppGlatt overflate uten hår4,5-11,5 mmLarven er lys og har «maggot» form Fluer i andre familier, kan være svært like. Biologi og adferd I Norge har vi 9 arter i spyflueslekten gullfluer. Larvene utvikles i åtsler,...

Blå spyfluer

Blå spyfluer

Utseende Mørkfarget med blåglinsende bakkroppKraftige fluer5-14 mm langeLarven er lys og har «maggot» form Biologi og atferd I slekten Calliphora har vi i Norge 7 arter hvorav fire ofte er knyttet til menneskelig aktivitet. Fluelarvene lever av åtsler i...

Hjortelusflue

Hjortelusflue

Utseende 4,5-5 mm langFlat og krabbelignendeKraftige klør på beinaKorte antennerVinget, men kaster vingene ved funn av vert Biologi og atferd Hjortelusflue suger blod av elg, rådyr og hjort. Flua lander også ofte på mennesker, men stikker sjelden og kan ikke utvikle...

Vanlig stikkflue

Vanlig stikkflue

Utseende GråfargetFremoverrettet stikkemunnLarven er hvit, 5-12 mm lang, spiss i hodeenden, tvert avsluttet bak (typisk maggot)6-7 mm lang Biologi og adferd Stikkflue tilhører familien møkkfluer (Muscidae). Larvene lever i gjødsel av gris, hest eller ku, fortrinnsvis...

Klegg

Klegg

Utseende Bredt hode med store øyneKraftige antenner7-25 mm lang kroppLarven er lys, avsmalnende mot begge ender, uten hodekapsel og bein, leddelt og kan trekke seg sammen Biologi og adferd I Norge er det registrert 48 arter av klegg. Klegg regnes som dagaktiv, men...

Fjærmygg

Fjærmygg

Utseende Kropp 1-12 mm lang og slankLange beinPukkelformet ryggHannen  har   łærformete   an- tennerLarver vanligvis lange og tynne med lite, tydelig hode Ligner stikkmygg Biologi og adferd Fjærmygg er en insektfamilie med mange arter, over...

Stikkmygg

Stikkmygg

Utseende Kropp 5-8 mm lang og slankLange beinLang stikksnabelLarve mørk gråbrun, opptill 1 cm lang, med ånderør og halevifte bak Ligner  fjærmygg,   men   denne   har ingen stikksnabel og har pukkelrygg Biologi og adferd Det er...

Sommerfuglmygg

Sommerfuglmygg

Utseende 2-3 mm langeBladformede, hårete vinger med parallelle ribberLarvene har et lite mørkt hode og et ånderør bak Biologi og adferd Sommerfuglmygg er en insektfamilie med over 50 arter i Norge. Hos arter som opptrer innendørs, lever larvene i organisk slam på...

Sørgemygg/ hærmygg

Sørgemygg/ hærmygg

Utseende 1-7 mm langeOfte sotfargede vingerLange ”perlesnor” antennerØynene møtes i en smal bro oppå hodet (sees i lupe)Larvene er hvite til glassaktige, beinløse med sort hode Biologi og adferd Hær-/sørgemygg er en insektfamilie med mange arter. Noen få av disse...

Mer info om insekter

Når man måler antall arter så er insekter en stor og suksessrik leddyrgruppe: mer enn åtte av ti kjente dyrearter er insekter. De forekommer i de fleste naturmiljøer, bortsett fra havet. Læren om insekter heter entomologi og er spennende.

Insekter har stor betydning for de fleste andre dyr, for noen som predatorer eller som parasitter. Ikke minst så inngår insekter i næringskjeden til mange høyerestående dyr – enten direkte som næring, eller lavere ned i næringskjeden. Et eksempel på det siste er rovfuglen spurvehauk som ikke lever av insekter, men av andre fugler som igjen har insekter som sin viktigste føde.

Betydningen for mennesket er også stort, både medisinsk som parasitter og vektorer for sykdommer, men kanskje mest økonomisk, som skade- eller nyttedyr i landbruket. Nyttige er de fordi mange planter er avhengig av insekter for pollinering, eller de kan være glupske «rovdyr» på skadedyr i landbruket. Enkelte fluelarver (maggot) kan brukes i bioterapi, en behandlingsform for å lege sår. Et annet eksempel er silkeormen, larven til en sommerfuglen i gruppen silkespinnere eller skjoldlus som særlig tidligere ble brukt til å lage lakk og voks. Stor betydning har også honning fra honningbien.

Kilde: Wikipedia