Biller i Norge
Biller (Coleoptera) er en gruppe insekter med fullstendig metamorfose. Biller er insektordenen med de mest kjente artene. Omtrent 400 000 billearter er beskrevet over hele verden. I Norge er ca. 3500 arter.
Ta kontakt hvis du mistenker eller er sikker på at du har fått en bille i huset du ikke vet hvordan du skal bli kvitt.
Barkbiller
Utseende 2-8 mm langeSylinderformedeMørkebrune eller sorteKorte, knebøyde antenner som ender i en kølleLarven er beinløs, C-formet og hvit med en markant hodekap- sel Biologi og atferd Barkebiller er en underfamilie av snutebillene (Curculionidae). Det finnes ca 75...
Gransnutebille
Utseende 10-12 mm langLang snute med knebøyde antennerMørk brun kropp med uregelmessige bånd av gule flekkerLarven er hvit, benløs og krumbøyd, med brun hodekapsel Biologi og adferd Gransnutebille hører til familien snutebiller, underfamilien skogsnutebiller. Billen...
Bønnefrøbille
Utseende 3-4 mm langGråbrun kropp med rødlige an- tenner og beinDekkvingene har mørke striper og dekker ikke bakkroppen heltNyklekt larve er langstrakt med bein, eldre larver er C-formede og uten bein, opptill 4 mm Biologi og atferd Bønnefrøbille hører til familien...
Blåbukk
Utseende 8-16 mm langMetallblå dekkvingerLange antennerLarven hvit, bredest ved hodet og smalner av bakover, innsnø- ring ved hvert ledd, opptil 26 mm lang Biologi og atferd Blåbukk hører til familien trebukker (Cerambycidae). Den er utbredt i hele Norge med unntak av...
Stor melbille
Utseende 12-18 mm langMørk og noe flattrykt kroppLarven gulbrun, nærmest sylindrisk med ganske hard, glatt og skinnende overflate, ett par krumme horn bak, opptil 30 mm lang Biologi og adferd Stor melbille hører til familien skyggebiller (Tenebrionidae). Både voksne...
Rismelbille
Utseende 2,5-4 mm langRødbrun kroppSvakt stripete dekkvingerLarven gulbrun, opptil 6 mm med ett par krumme horn bak Biologi og adferd Rismelbille hører til familien skyggebiller (Tenebrionidae). Den lever kun innendørs i Norge og forekommer ofte på korn- og...
Brunsvart melbille
Utseende 5-5,5 mm langGlinsende og mørkebrun kroppStripete dekkvingerLarven gulbrun, opptil 10 mm med ett par krumme horn bak Ligner stor melbille (denne er større) og rismelbille (denne er lysere og mindre) Biologi og atferd Brunsvart melbille hører til familien...
Bolverksbille
Utseende Sorte ben innerst og gulrøde lenger utGulrødt brystLysebrune dekkvinger med svart spiss9-13 mm langLarven er gulhvit med brune munndeler Biologi og atferd Bolverksbillen lever i veldig fuktig trevirke med innslag av salter. Billen forekommer i båter og...
Sagtannet melbille
Utseende Seks små tenner på hver side av brystetFlattrykt kropp2,4-3,2 mm langLarven er gulhvit med brunt hode og sparsomt behåret Biologi og atferd Sagtannet melbille hører med til familien skogflatbiller (Silvanidae). Billen er av tropisk opprinnelse og finnes bare...
Australsk tyvbille
Utseende Oval kropp og rundt halsskjoldTett, filtaktig behåringKlubbeformede lårLange antenner2,5-4 mm langLarven er gulhvit og c-formet Biologi og adferd Australsk tyvbille hører med til familien tyvbiller og borebiller, underfamilien tyvbiller (Ptininae). Den...
Flekket tyvbille
Utseende Oval kropp og rundt halsskjoldLyse hårtuster på halsskjoldet, hvite flekker på dekkvingeneKlubbeformede lår2-4,3 mm langLarven er gulhvit og c-formetLigner australsk tyvbille Biologi og atferd Flekket tyvbille hører med til familien tyvbiller og borebiller....
Tobakksbille
Utseende Hode gjemt under halsskjoldDekkvinger glatte med små, utstående hårSagtakkete antenner2-3 mm langLarven er hvit og c-formet Ligner brødbille, men denne har stripete dekkvinger og andre Biologi og atferd Tobakksbille hører med til familien tyvbiller...
Råteborebille
Utseende Hode gjemt under halsskjoldDekkvinger med lengdestriperGule hårtuster i halsskjoldets bakre fordypninger5-6 mm langLarven er hvit og c-formet Ligner stripet borebille, men er større, mørkere og har gule hårtuster. Biologi og atferd Råteborebille hører med til...
Messingbille
Utseende Kuleformet kropp og halsskjoldKropp dekket med gylne hårKlubbeformede lårLange antenner3-4,5 mm langLarven er gulhvit, c-formet, har korte ben og blir 3-5 mm lang Biologi og adferd Messingbille hører med til familien tyvbiller...
Brødbille
Utseende Hode gjemt under halsskjoldDekkvinger med lengdestriper og små utstående hår2-3 mm langLarven er hvit, c-formet og opptil 5 mm lang Ligner tobakksbille og stripet borebille. Biologi og atferd Brødbille hører med til familien tyvbiller...
Myk borebille
Utseende Hode delvis gjemt under hals- skjoldDekkvinger myk, uten striper3-6 mm langLarven er hvit, krumbøyd og opptill 8 mm langMå ikke forveksles med stripet borebille. Biologi og atferd Myk borebille hører med til familien tyvbiller og borebiller, underfamilien...
Splintvedbiller
Utseende Avlange og røde til svarte2,5-8 mm langeHodet sees ovenifraTo ytterste antenneledd danner en ”kølle”Larven er hvit med mørkt hode, C-formet og bredest foran Biologi og adferd Splintvedbiller er en gruppe treborende biller som på verdensbasis omfatter 70...
Museumsbille
Utseende Sort med små skjell i sort, hvitt og oker som danner mønster2-4 mm langLarven er pæreformet, brun, leddelt, hårete, har hårtuster bak, opptil 5 mm Biologi og adferd Museumsbillen er en klanner i underfamilien treklannere (Megato- minae). Billen finnes...
Vepsebolklanner
Utseende Rødbrun med sort halsskjold og fremre del av dekkvingene, lyse felt på dekkvingene2-5 mm langLarve: opptil 6 mm, brun, hårete, lang hårpensel bak og grove hårbørster på de bakre leddene (ligner sebraklanner) Biologi og atferd Vepsebolklanner er en klanner i...
Sebraklanner
Utseende Hann: slank, svart med tre gråhvite tverrbånd, 2,2-2,8 mmHunn: bred, brun med tre rødbrune tverrbånd, 2,8-3,9 mmLarve: brun, hårete, lang hårpensel bak og mørke, korte hårdusker på de bakerste leddene (ligner vepsebolklanner) Biologi og adferd Sebraklanner er...
Pelsbille
Utseende Sort med to hvite flekker på dekkvingene og tre bakerst på halsskjoldet3,5-6 mm langLarven er brun, hårete, opptil 8 mm og har lang haledusk Pelsbille larven kan lett forveksles med bl.a. brun pelsbille som er mer vanlig. Biologi og atferd Pelsbille er...
Husklanner
Utseende SortSorte og gulaktige hår på dekkvingene, gyllen underside7-9 mm langLarven er svært lik fleskeklannerlarven Biologi og atferd Husklanner er en klanner i underfamilen kjøttklannere (Dermestinae). Den ble første gang observert i Norge i 1992, og finnes nå...
Fleskeklanner – Fleskebille
Utseende Sort med gulgrått tverrbånd med seks sorte prikker7-9 mm langLarven er mørkebrun, leddelt, hårete, opptil 13 mm og har to bakoverbøyde kroker bak Larven til husklanner ligner fleskeklannerlarven. Biologi og adferd Fleskeklanner er en klanner i underfamilen...
Skadedyr
Biller som skadedyr
Det finnes et utall biller og biller som regnes som skadedyr. Alt fra Melbille som lever i tørrvarer, til treborende biller som Stripete Borebille som kan gjøre store skader på treverk og konstruksjon i hus.
Mer info om biller
Billene varierer mye i både størrelse og utseende. Størrelsen kan være mellom 0,3 mm til 18 cm. Europas minste bille, Baranowskiella ehnstromi, ble funnet i Eikesdalen i Møre og Romsdal sommeren 2000.
Hudskjelettet er vanligvis sterkt kitinisert (hardt), mens elytraen er myk i noen grupper, for eksempel i familien Cantharidae. Kroppen kan ha mange farger.
Brune og svarte varianter er mest vanlig, men det finnes fargerike arter som kler seg i både rødt, blått og grønt.
Noen virker metalliske og skinnende, en “farge” som oppstår ved lysbrytning. Mønstre i farger forekommer.
Overflaten av hudskjelettet har ofte et mønster eller en skulptur og en tekstur preget av punkter og forhøyninger eller riller og rader med spisser.
De fleste er nakne eller tynthårete, men det forekommer også tunghårede arter.
Hodet har bitende munnpartier med velutviklede, noen ganger svært store overkjever (mandibles). Det er to par palper (munnfølere), kalt labial og maxillary palper.
Reduserte munnpartier forekommer ganske sjelden hos biller fordi de aller fleste arter lever som voksne.
De sammensatte øynene er vanligvis godt utviklet, men sjeldent iøynefallende store spisse øyne (ocelli) i pannen finnes i noen grupper. Antennene er godt kveilet, men kan variere mye i form fra lange og trådformede til korte og kølleformede. Ikke sjelden er noen ledd bladformede eller har lange vedheng.
På thorax er fremre ryggplate (pronotum) dominant, normalt dekker denne sammen med fremre del av dekkvingene hele thorax.
Scutellum er vanligvis synlig som en liten trekant mellom pronotum og bunnen av dekkvingene. På undersiden er thorax dekket av harde laterale og abdominale plater.
Det fremre vingeparet er beskyttende (harde) dekvere (elytra), og brukes ikke til flukt. Bakvingene, derimot, er vanligvis funksjonelle for flukt og finnes under de harde dekkvingene. Disse finnes hos de fleste arter, mens noen har sammenvoksede dekkvinger og mangler derfor evnen til å fly.
I noen grupper, spesielt den artsrike kortvingefamilien (Staphylinidae), er dekkvingene forkortet og dekker kun den bakre delen av thorax. Hos de fleste biller er hele eller nesten hele bakkroppen også dekket av furene. Ganske sjelden (blant annet hos enkelte gårdsbiller, Lymexylidae) kan furene være svært reduserte.
I noen grupper er hannene “normalt” utviklet, mens hunnene forblir larve hele livet (neoteny).
Bena varierer fra mer båtlignende (åreaktig) hos noen vannlevende biller som vannkalver, til lange og fleksible løpende bein hos landlevende arter, som vårbillene. Andre har bein spesielt egnet for graving, som åtseldyr og hakkespetter. Hofte (coxa), hoftering (trochanter), lår (femur) og ben (tibia) er godt utviklet, mens føttene (tarsus) noen ganger kan være redusert. Ryggkroppen har harde bukplater, mens ryggplatene (tergittene) vanligvis er mer eller mindre tynne og membranøse i gruppene der ryggkroppen er dekket av dekkfurene.
De fleste biller har ikke iøynefallende ytre kjønnsorganer.
Kilde: Wikipedia