Utseende
- Lysegrønne eller lysebrune
- Gullglinsende øyne
- Lange antenner
- Gjennomsiktige vinger, ligger i hvile som et tak over kroppen
- Vingespenn 26-29 mm
- Larven har lange, framoverrettede, sigdformede kjever
Biologi og adferd
Gulløynene er en familie av nettvinger med 18 arter i Norge. Flere arter regnes som nyttedyr da larven spiser smådyr som bladlus og midd. De voksne er ofte å se ved utelampen eller de kommer inn i hus for å overvintre. Man ser dem dessuten i blomster der de spiser pollen. Hunnen legger egg på blader. Eggene er karakteristiske fordi de sitter på lange stilker. Gulløyer har fullstendig forvandling og må derfor også gjennom stadiene larve og puppe før de blir voksne. Larvene tar mange bladlus og andre små skadedyr med sine kraftige kjever, men kan ved feiltagelse av og til bite mennesker (særlig ved stell av og bærplukking i busker). Den vanligste arten, Chrysoperla carnea, fins over det meste av Norge. Ellers finner vi gulløyer ho- vedsakelig i Sør- og Øst-Norge, men også i Midt-Norge. Spredte funn lenger nord.
Skade
Larvens bitt er ufarlig, men kan være smertefullt og hos noen gi store hevelser.
Bekjempelse
Gulløyer er nyttedyr og skal ikke bekjempes.
Kilde: Fhi.no
Trenger du råd, eller hjelp til problemer med skadedyr i din bolig? Ta kontalt for en uforpliktende samtale.
