Maur
Alle i Norge har et forhold til maur. Spesilt til rød skogsmaur, også kalt pissemaur, og sort jordmaur, som gjerne kalles sukkermaur. Disse observeres både i skogen, i byen, i hagen og av og til inne i hus.
Maur er veldig nyttige insekter og de skal stort sett ikke bekjempes. Men hvis maur kommer inn og bosetter seg i huset så må man bekjempe dem, ellers vil problemet øke og øke.
Mange har lyst til å bli kvitt maur i hagen, men så lenge maurene ikke bor for nærme husveggen og slik sett blir en trussel for å flytte inn, så bør man tenke seg om noen ganger før man pøser på med maurmiddel.
Kompostmaur
Utseende Gul til gulbrunTydelig innsnøring mellom første og andre bakkroppsleddTydelig stikkebroddArbeiderne er 2,5-3,2 mm Biologi og adferd Kompostmauren er avhengig av høyere utetemperaturer enn vi har her i landet og overlever kun på steder med forhøyet temperatur....
Eitermaur
Utseende Brungul til rødbrun, blankKarakteristiske torner/tagger på ryggenArbeiderne er 3,5-5 mm lange Biologi og adferd Eitermaurene omfatter 13 arter i Norge. Disse maurene har vanligvis små kolonier fra et par hundre til noen tusen arbeidere. De fleste reir har...
Sauemaur
Utseende Matt svartFørste antenneledd (det lange) uten utstående hårArbeiderne er 4,5-7 mm Kan lett forveksles med svart jordmaur, men denne har hår på første antenneledd. Biologi og adferd Formica lemani er utbredt i hele landet, men Formica...
Svart tremaur
Utseende Skinnende svartBredt hode med svakt krummet bakkantArbeiderne er 4-6 mmLukter appelsin når du knuser dem med fingrene Biologi og adferd Svart tremaur er utbredt i Sørøst-Norge fra Aust-Agder og nordover til Hedmark. Svermingen foregår til uregelmessige tider...
Brun tremaur
Utseende Lysebrun med mørk brun bakkropp og hodeFørste antenneledd (det lange) glatt, uten hårArbeiderne er 3,2-4,5 mmKan forveksles med svart jordmaur. Skilles ved at denne er ensfarget og har hår på første antenneledd. Biologi og adferd Brun tremaur (tidligere kalt...
Mer info om maur
Maur er en tallrik familie av hovedsakelig små insekter av ordenen vepser. De er nær beslektet med vepsene, spesielt stikkvepser og Scoliidae (dolkvepser). Enkelte entomologer plasserer maur systematisk i overfamilien Vespoidea, andre i en egen overfamilie, Formicoidea. De fleste artene er under 1 cm lange.
Det er beskrevet 12 500 arter i verden, men det blir stadig oppdaget nye, og man regner med at det finnes 15 000.
Maurene har mindre artsmangfold i kalde klima, og bare 66 arter er funnet i Norge. Maur er sosiale insekter. De lever i kompliserte samfunn, til dels noen av det største insektsamfunnet vi kjenner. Mange arter bygger forseggjorte bol, kalt maurtuer. Maur samler inn mat for at kolonien skal overleve og vokse.
Kilde: Wikipedia
Flygemaur
Hvorfor er ikke flygemaur nevnt som en egen maur?
Det er fordi flygemaur ikke er en egen art. I Norge ser man stort sett sukkermaur eller stokkmaur med vinger, og de kalles store og små flygemaur. De opptrer skjeldent.
Enten den bevingede mauren du ser er en stokkmaur eller sukkermaur, betyr vingene at insektet er en reproduktiv hann eller dronning – de eneste medlemmene av en maurkoloni som kan formere seg. Maur svermer for å pare seg, så dør hannene etter å ha gjort sin plikt, og dronningene slipper vingene for å finne et hekkested.
På grunn av dette kan en bevinget maur sett innendørs om sommeren bare bety at den fløy inn utenfra. Den vil sannsynligvis dø før den kan finne et godt hekkested, og det er ikke nødvendig med skadedyrbekjempelse for mauren. Men fordi maurene ikke er aktive utendørs om vinteren, betyr en flygende maur som er sett innendørs på dette tidspunktet mest sannsynlig at maurene hekker i strukturen.