Utseende
- 4,5-5 mm lang
- Flat og krabbelignende
- Kraftige klør på beina
- Korte antenner
- Vinget, men kaster vingene ved funn av vert
Biologi og atferd
Hjortelusflue suger blod av elg, rådyr og hjort. Flua lander også ofte på mennesker, men stikker sjelden og kan ikke utvikle seg her. Når flua lander i pelsen på en vert, kaster den vingene, suger blod for å få næring og parer seg. Larveutviklingen foregår inni hunnen og tar bare tre dager. Hunnen føder en puppe i dyrepelsen som faller til bakken, og blir liggende her til neste høst, hvor den klekker. Hver hunn utvikler ca. 30 larver gjennom høsten, vinteren og våren. Hjortelusflua er i 2020 utbredt i lavlandsområdene i Sørøst-Norge og kystnære områder på Sørlandet. Noen få funn finnes også i sørøstlige Rogaland.
Skade
Hjortelusflue kan være svært plagsom for folk som ferdes i skogen om høsten fordi den krabber inn i hår og klær. Ved stikk opplever noen opphovning og kløe i to til tre uker eller lenger. Enkelte får også en kløende kul som kan vare i opptil ett år. Fra Mellom-Europa er det indikasjoner på at hjortelusfluer kan spre bakterien Bartonella scho- enbuchensis fra rådyr til mennesker. Det har dessuten vært spekulert i om hjortelusflua kan overføre ”o-løpersyken”, men det er ikke funnet noen sammenheng.
Bekjempelse
- Hodeplagg, eks. skaut, kan bidra til å hindre fluer i håret.
- Hvite klær beskytter mer enn sorte og røde klær.
- Fluer som lander kan plukkes av så fort som Rist klær når du kommer hjem fra tur og gre håret.
Kilde: Fhi.no
Trenger du råd, eller hjelp til problemer med skadedyr i din bolig? Ta kontalt for en uforpliktende samtale.
