Utseende
- Bredt hode med store øyne
- Kraftige antenner
- 7-25 mm lang kropp
- Larven er lys, avsmalnende mot begge ender, uten hodekapsel og bein, leddelt og kan trekke seg sammen
Biologi og adferd
I Norge er det registrert 48 arter av klegg. Klegg regnes som dagaktiv, men noen få arter opererer i skumringen. Med noen unntak er de bare aktive når
sola skinner. Både hunner og hanner spiser blomsternektar, men hunnen trenger i tillegg blod for å utvikle eggene. Både dyr og mennesker bites. Eggene legges i klaser på vegetasjon nær innsjøer og dammer, ved myrer eller rundt andre ansamlinger av stillestående vann. Larver av de fleste arter lever av insektslarver i fuktig jord og råtnende trestubber, enkelte arter livnærer seg av råtnende planterester og slam på bunnen av grunne dammer. Klegg overvintrer som larver, forpupper seg på tørre steder om våren og klekker til voksne fluer om sommeren. Tiden fra egg til voksen tar fra ett til tre år avhengig av art.
Skade
Klegg kan spre ulike sykdommer til husdyr på beite, men ikke til mennesker i Nord-Europa. I tillegg til å stresse husdyra vil sårene kunne gi ytterligere blodtap og rom for sekundære blodsugere og infeksjoner. Enkelte mennesker kan få allergiske reaksjoner etter bitt. De fleste hovner kraftig opp ved bittstedet.
Bekjempelse
- Mennesker kan beskytte seg mot bitt med klær.
- For husdyr på beite kan det bygges skyggefulle skur som vil gi le mot de kleggarter som foretrekker
Kilde: Fhi.no
Trenger du råd, eller hjelp til utføre skadedyrkontroll i din bolig? Ta kontalt for en uforpliktende samtale.
