Hvis mekaniske tiltak ikke viser seg tilstrekkelig for å kontrollere et problem, bør agn vurderes som den første kjemiske løsningen. Insektmidler er løsningen som bruker minst aktive stoff for å kontrollere insekter. På grunn av insektenes måte å mate kolonier eller mate avkom på, er fôring den mest hensiktsmessige og ofte mest effektive måten å håndtere insektproblemer på.
Det finnes flere typer aktive stoffer som brukes i agn. Ofte ser vi en form for neonikotid, fipronil eller indoksakarb. Disse tilhører ulike grupper av giftstoffer og vil ha en litt annen virkemåte. Noen insekter kan ha resistens mot et virkestoff, det vil si at de har fått en slags toleranse for stoffet.
En annen utfordring kan være matvegring. Det betyr at insektene av en eller annen grunn ikke vil ha maten. Det vil derfor i mange tilfeller være fordelaktig å veksle mellom de to for å oppnå ønsket effekt. En studie utført på tyske kakerlakker viser at roterende virkestoffer fra ulike giftgrupper som del av en integrert bekjempelsesstrategi er metoden med størst sjanse for vellykket bekjempelse.
Dråpestørrelse, plassering og valg av formulering har alle stor innvirkning på hvor godt agnet vil fungere.
Skjeggdrageprosjektet gjennomført av Folkehelseinstituttet (FHI) har vist hvor viktig plassering har vært for et vellykket resultat. Vi vet fra tidligere at kakerlakker også foretrekker mindre dråpestørrelser. Maur er ikke like selektive når det gjelder dråpestørrelse, men det anbefales likevel å bruke mindre dråpestørrelser eller åtelinjer for lettere å mate flere individer samtidig.
Hvorfor bruke agn?
Ate er det insektmiddelet som har høyest effekt tatt i betraktning mengden som brukes. Effekten av agn skal være langsom med høy effektivitet. Dette fører til økt spredning på grunn av måten insekter sprer mat i samfunnet. Forsøk er den beste måten å bekjempe insekter på stedet, insektene tar dette med seg til tuene eller yngleplassene. Vi vet ofte ikke hvor yngleplassen eller tuften er, slik at vi kan foreta direkte kontroll. Men insektene vet alltid hvor de skal levere maten.
Et eksperiment utført med virkestoffet Indoxacarb på tyske kakerlakker viser hvor effektiv en liten mengde mat kan være, og hvor mange individer et måltid potensielt kan kontrollere.
1 tysk kakerlakk spiser mat. (primær forgiftning)
Denne kakerlakken er plassert i et miljø med 50 kakerlakkenymfer. Dette resulterer i at 38 av disse nymfene er døde etter 72 timer. (sekundær avgiftning)
38 døde kakerlakker er plassert i et miljø med 20 voksne kakerlakker. Dette resulterer i at 16 av disse også har dødd etter 72 timer. (tertiær forgiftning)