Utseende
- Hann: slank, svart med tre gråhvite tverrbånd, 2,2-2,8 mm
- Hunn: bred, brun med tre rødbrune tverrbånd, 2,8-3,9 mm
- Larve: brun, hårete, lang hårpensel bak og mørke, korte hårdusker på de bakerste leddene (ligner vepsebolklanner)
Biologi og adferd
Sebraklanner er en klanner i underfamilien treklannere (Megatomi- nae). Billen er opprinnelig fra Sør-Amerika. Første funn i Norge ble gjort i 1975 og nå finnes den innendørs i det meste av landet. Ved god mattilgang i romtemperatur kan billene ha to generasjoner i året.
Varigheten på larvestadiet varierer veldig, selv ved lik temperatur og mattilgang. 8-12 hudskifter er vanlig for larvene, men ved lang utvikling kan de ha hele 32 hudskifter. Larvene er ekstremt mot- standsdyktige mot utsulting og kan leve i månedsvis uten mat. De holder seg på den matkilden de ble klekt på, og vandrer ikke videre før alt spiselig er fortært. De voksne billene finner man gjerne i vinduskarmer om våren.
Skade
Larvene kan spise tørt dyre- og plantemateriale. I Sør-Amerika opptrer den som skadegjører på kornlagre, men i Europa opptrer den i tillegg som skadegjører på f.eks. pels og fjær. Den kan gjøre stor skade på bl.a. utstoppede dyr i museer, samt i insektsamlinger og herbarier. Skade forekommer også i private hjem.
Bekjempelse
- Oppformeringsstedet til larvene må finnes og fjernes eller behandles (fryses, støvsuges).
- I museer må alt materiale fryses før det settes inn i museet
Kilde: Fhi.no
Trenger du hjelp med skadedyrkontroll? Ta kontakt for en uforpliktende samtale.
