Utseende
- Normalt 60-70 cm, men opptil 90 cm er registrert
- Grunnfargen grå, brun eller mørk
- Spalteformet pupill
- Sikksakkbånd langs ryggen
- Kroppen forholdsvis godt utstrukket når den kryper
Biologi og adferd
Hoggormen er vår eneste giftige slange. Den er utbredt over det meste av Sør-Norge og nordover til Sømna i Nordland, opptil ca. 1000 m.o.h. Arten forekommer på lyngheier, myrer, i åpne skogområder og enger, men den trives best i solvendte lier og i rasmarker. Den er hovedsakelig dagaktiv og lever for det meste av smågnagere, men tar også spissmus, frosk, andre krypdyr og fugleunger.
Skade
Ormen sprer frykt. Den er ikke aggressiv overfor mennesker, men redde eller forstyrrede individer kan bite. Bittet forårsaker smerte, og kan være farlig for allergiske personer. Ved bitt av hoggorm bør man holde seg mest mulig i ro og oppsøke lege snarest.
Forebygging og bekjempelse
- Steng sprekker og hull for å hindre at den kommer inn i bygninger
- Fjern busker, høyt gress, steinmurer og komposthaug nær hus for å gjøre området mindre egnet for ormen
- Individer som er til sjenanse kan fanges og łernes fra bygnin- ger og hageområder. eks. kan bølgeblikkplater e.l. som dyrene bruker som skjulesteder legges ut i terrenget. Herfra kan dyrene fanges og fjernes.
- Ved fare for liv og helse kan hoggorm drepes, men dette bør være siste utvei når andre tiltak ikke lar seg gjennomføre.
- Hoggormen er fredet og skal ikke avlives
Kilde: Fhi.no
Trenger du råd, eller hjelp med skadedyrkontroll i din bolig? Ta kontakt for en uforpliktende samtale.
