Gnagere i Norge
Mange frykter mus og rotter, og det med god grunn. De kan gjøre stor skade dersom de får tilgang til feil steder. Problemet er at de er superflinke til å komme seg inn overalt.
Løsningen er å sørge for at de ikke kommer seg inn. Moderne hus bygges med musebånd, men mange gamle hus har ingen slik musetetting. Det er derfor vi sterkt anbefaler å musetette med musebørster, spesial rustfri stålull med mer.
Hvis du har fått mus eller rotter inn i hus eller bygg så anbefaler vi å bruke feller for å bli kvitt dem. Skadedyrproffen selger gode rottefeller og musefeller som vi vet fungerer godt. Dette er feller som brukes i eget skadedyrfirma, med svært gode resultater!
Det finnes også musefeller som ikke dreper, men der du fanger musen levende og kan flytte den ut i naturen uten å ta på den. Dette kalles levende fangst musefeller.
Rotter: Hvordan bli kvitt brunrotte (mest vanlige rotten)
Brunrotten, eller Rattus Norvegicus, er en av de vanligste og mest utbredte gnagereartene i verden. Det er et stort skadedyr i mange by- og forstadsområder, og har vært et alvorlig problem for mennesker i alle tider. Denne arten har tilpasset seg nesten alle…
Svartrotte
Utseende Brun, grå eller sort rygg, lys bukKropp 16-23 cm, hale 18-25 cm (lengre enn kroppen, hårløs, ensfarget mørk)Ekskrementer oftest: ca. 1 cm, sorte, mer buet enn de fra brunrotte Biologi og adferd Svartrotta regnes som utryddet i Norge, men…
Klatremus
Utseende Rødbrun rygg, grå sider, lys bukKroppslengde 8-13 cm, hale 3-7 cm (tydelig tofarget), 14-40 gramMindre ører enn husmus og skogmus, snuten er buttEkskrementer: 6-7 mm, sylindriske, avrundete ender Biologi og atferd Klatremus finnes…
Rødmus
Utseende Rødbrun rygg, gulbrune sider, oftest gråhvit undersideKroppslengde 8-12 cm, hale 2,5-4 cm (tett håret), 20-40 gramSmå ører, litt butt snuteEkskrementer: 6-7 mm, sylindriske, avrundete ender Biologi og adferd Rødmus finnes fra Salten og nordover. Den har 1-4 kull om sommeren. Den…
Storskogmus
Utseende Brunrød rygg, hvit buk, tydelig gulbrunt brystbånd/flekkKroppslengde 8-13 cm, hale 9-13 cm, 12-55 gramStore øyne og ører. Spissere snute enn husmusEkskrementer: 3-6 mm, spisse ender, oftest svarte Biologi og atferd Storskogmus finnes nord til Sør-Trøndelag. Den har 2-3 kull om…
Småskogmus
Utseende Gråbrun rygg, gråhvit buk, utydelig gulbrun brystflekkKroppslengde 8-10 cm, hale 7-9 cm, 8-28 gramStore øyne og ører. Spissere snute enn husmusEkskrementer: 3-6 mm, spisse ender, oftest svarte Biologi og adferd Småskogmus finnes nord til Sør-Trøndelag. Den har 2-3 kull om…
Husmus
Bli kvitt husmus Det er ikke altid lett å bli kvitt mus når de først har flyttet inn en plass hvor de tydeligvis trives. Får du ikke kastet dem ut selv, kan vi hjelpe. Vi har lang erfaring med bekjempelse av mus…
Vånd – jordrotte
Utseende Pelsfargen kan variere fra lys grå til mørk brun og svartKompakt, rund kropp, ca. 12- 20 cm, opptil 200 gramHalen er 5-11 cmKorte ben og kort snute, de små ørene er som regel gjemt i pelsen Jordrotte biologi og…
Mer info om gnagere
Gnagere er pattedyr av ordenen Rodentia (/roʊˈdɛnʃə/), som kjennetegnes av et enkelt par kontinuerlig voksende fortenner i hver av over- og underkjeven.
Omtrent 40 % av alle pattedyrarter er gnagere. De er hjemmehørende i alle store landmasser bortsett fra New Zealand, Antarktis og flere oseaniske øyer, selv om de senere har blitt introdusert til de fleste av disse landmassene av menneskelig aktivitet.
Gnagere er ekstremt forskjellige i sin økologi og livsstil og kan finnes i nesten alle terrestriske habitater, inkludert menneskeskapte miljøer.
Imidlertid deler alle gnagere flere morfologiske trekk, inkludert å ha bare et enkelt øvre og nedre par med stadig voksende fortenner. Velkjente gnagere inkluderer mus, rotter, ekorn, præriehunder, piggsvin, bevere, marsvin og hamstere. Kaniner, harer og pikas, hvis fortenner også vokser kontinuerlig (men har to par øvre fortenner i stedet for en), ble en gang inkludert i dem, men anses nå for å være i en egen rekkefølge, Lagomorpha. Ikke desto mindre er Rodentia og Lagomorpha søstergrupper, som deler en felles stamfar og danner kleden til Glires.
Gnagere som skadedyr
I Norge er det vanlig rotte (Norgesrotten) som sammen med mus forårsaker mest skade. De kontrolleres best med utestengelse (musetetting/ rottetting), ved bruk av musefeller og rottefeller, og med gift.
I Norge er det ikke lov for usertifiserte å håndtere gift, utenom at man har lov til å bruke musegift og rottegift i noen spesielle bokser som ikke kan åpnes.
Noen gnagerarter er alvorlige landbruksskadedyr, og spiser store mengder mat lagret av mennesker. I 2003 ble for eksempel mengden ris tapt til mus og rotter i Asia anslått å være nok til å mate 200 millioner mennesker. Mesteparten av skaden på verdensbasis er forårsaket av et relativt lite antall arter, hovedsakelig rotter og mus.
I Europa, så vel som rotter og mus, forårsaker arter av Apodemus, Microtus og i sporadiske utbrudd Arvicola terrestris skader på frukthager, grønnsaker og beite samt korn.
Gnagere er også signifikante vektorer for sykdom. Svartrotta, med loppene den bærer på, spiller en primær rolle i å spre bakterien Yersinia pestis som er ansvarlig for byllepest, og bærer organismene som er ansvarlige for tyfus, Weils sykdom, toksoplasmose og trikinose.
En rekke gnagere bærer hantavirus, inkludert Puumala-, Dobrava- og Saaremaa-virusene, som kan infisere mennesker. Gnagere bidrar også til å overføre sykdommer inkludert babesiosis, kutan leishmaniasis, human granulocytisk anaplasmose, Lyme-sykdom, Omsk hemorragisk feber, Powassan-virus, rickettsialpox, tilbakefallsfeber, Rocky Mountain-flekkfeber og West Nile-virus.
Fordi gnagere er en plage og setter folkehelsen i fare, prøver menneskelige samfunn ofte å kontrollere dem. Tradisjonelt innebar dette forgiftning og fangst, metoder som ikke alltid var trygge eller effektive. Nylig har integrert skadedyrbekjempelse forsøkt å forbedre kontrollen med en kombinasjon av undersøkelser for å bestemme størrelsen og fordelingen av skadedyrpopulasjonen, etablering av toleransegrenser (nivåer av skadedyraktivitet for å gripe inn), intervensjoner og evaluering av effektivitet basert på gjentatte undersøkelser.
Bruken av rovdyr inkludert ildere, manguster og øgler har vist seg å være utilfredsstillende. Tam- og villkatter er i stand til å kontrollere gnagere effektivt, forutsatt at gnagerpopulasjonen ikke er for stor. I Storbritannia kontrolleres spesielt to arter, husmusen og brunrotten, aktivt for å begrense skade i voksende avlinger, tap og forurensning av lagrede avlinger og strukturelle skader på anlegg, samt for å overholde loven.